Skolen er til for at vi skal lære. Men hvilken måte er den beste å lære på? Er det gjennom å sitte på skolebenken å høre på lærerens forelesning og deretter å gjøre oppgaver? Eller er det gjennom samtale med andre i et gruppearbeid? Er lek en god måte å oppnå læring? Det tror jeg, og det er det jeg skal ta for meg i dette første innlegget i min blogg.
Hva er lek?
Det å definere det lille ordet ”lek” er ingen lett sak. For hva er egentlig lek? Om man ser på Vygotskys syn på lek hevder han at det er gleden som er det viktigste kjennetegnet på lek. Lek er forbundet med glede, derfor vil det være rimelig å anta at den gir barnet noe i form av oppfylling av ulike slags behov. Barns behov skifter etter som de blir eldre, dermed vil også lekens karakter skifte oppgjennom barneårene. (Imsen, 2005:263)
Kjennetegnet på lek er at barnet skaper en imaginær situasjon, til forskjell til annen aktivitet. Leken er på en måte en ”liksomverden” der barnet klarer å løsrive seg fra alt og utvikler tale og korpsspråk sammen med andre barn eller alene. Lek oppstår når barnet ikke får oppfylt sine behov, og setter i gang med imaginær aktivitet. Et annet kjennetegn på lek er at det er regler. Det fins ingen lek uten at barnet, bevist eller underforstått, holder seg til visse rammer for aktiviteten eller ”roller” som skal spilles. Leken frigjør tanken, og barnet begynner å handle selvstendig.
Vygotsky mener at det er en viktig forskjell mellom lek og virkelighet. Leken er en tilstand hvor barnet glemmer virkeligheten en stund. (Imsen, 2005:264)
Hvorfor er lek viktig i skolen?
Det å legge vekt på lek handler i stor grad om tilpasset opplæring (Hanssen,2007). Lek er spesielt viktig i overgangen fra barnehage til skole. Men det er viktig å huske på at det ikke bare er på de minste trinnene det er viktig med lek i skolen også oppover i trinnene er det viktig. Barn blir aldri for gamle til å leke. Det er klart at de i mellomtrinnet ikke vil leke det samme som på småskolen og som lærer må man da tilpasse lek aktiviteten til det trinnet som er aktuelt.
Lekens læringsverdi
I en fagartikkel om lek og læring har Toril Hanssen nevnt følgende om ”lekens velsignelser”:
- Trener evnen til å ta og opprettholde kontakt med andre over tid
- Utvikle selvstendighet, kreativitet og fleksibilitet
- Evne til å ta en annens rolle og se en sak fra et annet perspektiv
- Evne til samarbeid, å ta hensyn og vise omsorg
- Lære positive normer for samspill
- Er utviklende for det muntlige språket (basisferdighet i LK06)
- Opparbeider ferdighet i kommunikasjon på flere plan (basisferdighet i LK06)
- Prøve ut egne erfaringer og opplevelser og slik forsterke egne kunnskaper
- Barn er modige i lek fordi leken er lavrisikoarena – mulighetene dette gir for faglig utvikling i ulike fag
- Leken gir mulighet til å trene på roller som tilhører voksenverdenen
Forskjellige lekkategorier
Hanssen deler leken inn i fem hovedkategorier. Selv om det er delt inn i fem så er det ikke fem isolerte lekeformer. Det er mer snakk om å rette søkelyset mot ulike trekk og egenskaper i leken - om det er den kroppslige bevegelsen, konstruksjonen, rollene eller reglene som er mest fremtredende.
Leken barn begynner med er den sansemotoriske leken eller funksjonsleken. Denne leken forekommer særlig de to første leveår. Konstruksjonslek innebærer eksperimentering med gjenstander, bygging med treklosser, legoklosser, bygge hytter og så videre. Denne formen for lek er typisk fra 3-15 årsalderen, men den endres mye med alderen og gjør seg særlig gjeldene fra 6-15 år. Den tredje lekkategorien er rollelek, her inntar barna lek der det er bestemte roller. Mange av lekene som blir lekt på dette stadiet kan sees som forberedelse til den voksne verden. Det er særlig i 4-8 årsalderen barn leker rollelek. Rolleleken utvikler seg mot dramatisk lek fra barnet er 8-15 år. Den fjerde kategorien er regellek, det er en kategori der reglene er det sentrale. Denne leken er gjeldene i 7-12 årsalderen, men er mer fremtredende i 6-15 års alderen der reglene er mer fremtredende enn rollene. Noen eksempler på slike leker kan være fotball, kanonball, selskapsleker.. Den femte og siste lekkategorien er bevegelseslek/vilter lek. En lekform som er typisk for 6-15 års alderen, gjerne forankret i sanseintegreringen og behov for motorisk utfoldelse.
Hvilken rolle skal læreren ha i leken?
Som lærer må du ta et valg, hvordan vil du være med i leken? Her er det en todeling, en kan velge å gå inn i en indirekte og tilretteleggende rolle eller inn i en direkte og deltakende rolle (Hanssen,2007).
I den indirekte voksenrollen legger læreren på best mulig måte forholdene til rette for lek, rammene gjennom tid og rom, organisering av fysisk miljø og barnas tilgjengelighet til materiell og utstyr. Ulike erfaringer og opplevelser vil videre bidra til å gi næring til leken. Ofte er barn avhengige av felles opplevelser for å kunne organisere felles lek. Observasjon er også sentralt under en indirekte voksenrolle. Dette kan legge grunnlag for planlegging og videreutvikling av eget arbeid. Observerende voksne er et nødvendig grunnlag for å kunne legge forholdene til rette for lærerik lek.
Spørsmålet som kommer opp da er hvilken vokserolle som er den beste? I følge Hanssen(2007) må dette vurderes fra gang til gang alt etter situasjon, det enkelte barnet og den aktuelle lekegruppen. Det som det blir advart mot i fagartikkelen av Hanssen er det å ignorere leken, og mot de dominerende voksentollene som ligger i begrepene direktør og primadonna. Ignoreringen innebærer at den voksne fungerer som sikkerhetsvakt og kun griper inn når det oppstår synlige konflikter, fare eller at leken blir høyrøstet og bråkende. Direktørrollen vi si at den voksne står utenfor leken og avbryter eksisterende lek ved å forsøke å dreie den i sin retning. Primadonnaen er en lekelysten voksen som overtar leken og gjør barna om til statister.
Det å overlate leken helt til barna vil frata de den nødvendige veiledningen de trenger i forhold til sosialt samspill. Det er mange barn som trenger hjelp og støtte for å kunne gå inn i lek og kunne forbli i leken over tid. Barna vil ikke få støtte til å reflektere og bevisstgjøre egen læring.En dominerende voksenrolle innebærer manglende respekt for barnas fokus og intensjon. Så det er verken positivt å være ignorerende eller dominerende, blir læreren eller den voksne for mye av en av disse viser dette den manglende evnen til å ta barnas perspektiv.
Hanssen (2007) skriver at de konstruktive voksenrollene ligger i begrepene iakttaker, medorganisator, lekekamerat og lekeleder. Iakttakeren fungerer som et aktivt publikum for leken og har oversikt over hva som skjer i de ulike lekegruppene. Medorganisatoren hjelper barna med å forberede leken og gir assistanse når leken har startet. Lekekameraten er med på å sette i gang leken og er aktivt med. Den voksne deltar på lik linje som barna. Barna får være med på å bestemme. Lekelederen går aktivt inn i leken og bidrar med nye ideer og forslag.
Lek, glede og humor er viktige elementer i det meste av det som skjer og er med på å fremme et godt læringsmiljø. Latter og humor i sosial samhandling skaper glede og samhørighet og bidrar slik til å skape nødvendig trygghet også i forhold til deltakelse i lek (Hanssen,2007).
Lek i forskjellige fag
Matematikk er et fag med stort potensial for aktivitet og utforskning, men kan lett bli sett på som tørt og kjedelig av flere elever. ”Det er matematikk i alt vi gjør og ser!” Det er det ikke noen tvil om, men hvor er matematikken? For elever som ikke behersker matematikk vil ikke dette være så åpenbart. Så for å få de elevene som sliter med dette må læren få elevene til å forstå at dette faktisk stemmer og lede dem inn i situasjoner der de får reelle erfaringer med matematikken. Konkretisering er det viktige. Lage situasjoner som er reelle for eleven og konkretisere matematikken slik at eleven vil få et behov for å vite mer. Klarer læreren å skape et behov for kunnskap og et engasjement hos eleven vil eleven kunne forstå mye mer og innse at det faktisk er matematikk i alt. Det finnes mange lekpregede aktiviteter med vekt på matematikken. For eksempel butikk, måling, statistikker, telleleker, telleregler og terningsspill. Det er kun kreativiteten som setter en stopper på hva vi kan bruke matematikken til for å vise reelle oppgaver man kan møte på i hverdagen. Matematikken i skolen skal reflektere den matematikken man har behov for i samfunnet. Lek er en god innfallsvinkel der man lett kan skrifte både tid, sted og rom, og gå inn i en fri fantasiverden der klasserommet like gjerne kan være butikk som romstasjon.
Norsk et fag i skolen som er sentralt og omfattende. Det er kanskje det faget de fleste 1.klassinger forbinder med skolen, de skal lære å lese og skrive. 1.klassingene er nok de elevene i skolen som er mest motiverte for læring. Det er derfor viktig at begynneropplæringen ikke ”dreper” den lærelysten de har med seg når de kommer på skolen første skoledag.
Etter å ha skrevet dette innlegget ser jeg flere og flere fordeler med læring gjennom lek. Lek bør ha en like stor plass som andre metoder i skolen. Om leken skal bidra til et godt læringsutbytte må det bli satt av nok tid til leken og ikke bare bruke det som en pauseaktivitet. Lek er en god måte å holde oppe motivasjonen hos elevene. Det er også en god måte å få elevene til å huske ting. Jeg er ganske sikker på at om en leker i klassen med en sprettball og en strikk når det er snakk om dra-ord og sprett-ord i norsken at det er flere elever som vil huske det enn om en skriver om det på tavlen og snakker om det.
Kilder
1)Birgit Bratseth: Lek og læring - hånd i hånd? - Lekens plass i dagens skole, Forelesning ved HSH, Avd. Stord 3.9.08.
2)Hanssen, T. (2007). Lek og læring. Høgskolen Stord/Haugesund.
3) http://www.dmmh.no/index.php?ID=928 (Lest 21.sept 2008)
4) http://elsebeth.stud.hive.no/Kroppsoving/definisjon_lek.htm (Lest 21.sept 2008)
