Logg for GLSM-prosjektet

Type felles samling:	Tidspunkt:	Arbeidsoppgaver:	Tilstede:
Gruppesamling.	22/09-08, kl. 07:45-16:00.	Bestemte tema, og idémyldring over gjennomføring.	Ane, Ina, Ingrid og Malin.
Veiledning med praksislærer	25/09-08, kl. 14:00-15:00.	Samtale om tema og problemstilling	Ane, Ina, Ingrid og Malin.
Veiledning med faglærere.	26/09-08, kl. 13:30-14:15.	Fremlegging av tema og foreløpig problemstilling.	Ane, Ina, Ingrid og Malin.
Gruppesamling	02/10-08, kl. 14:00-15:00.	Samtale om gjennomføring og pensumlitteratur.	Ane, Ina, Ingrid og Malin.
Gruppesamling	06/10-08, kl.09:30-15:00.	Videre arbeid med problemstilling, fant kartleggingsprøver, satte opp møteplan for videre arbeid.	Ane, Ina og Ingrid
Veiledning med Birgit	07/10-08, kl.13:00-13:40.	Viderutvikling av problemstilling (NY!) og endring av innfallsvinkel på prosjektet.	Ane, Ina, Ingrid og Malin.
Gruppesamling og veiledning via tlf	08/10-08 kl.09:30-15:00	Formulering av problemstilling, arbeid med prosjektplan.	Ina, Ingrid og Malin
Gruppesamling	13/10-08 09:30-15:00	Omformulering av problemstilling og videreutvikling av prosjektplan.	Ane, Ina, Ingrid og Malin
Gruppesamling og veileding via tlf	14/10-08 09:30-16:30	Laging av kartleggingsprøve og teori.	Ane, Ina, Ingrid og Malin
Gruppesamling	15/10-08 09:30-15:00	Arbeid med teorigrunnlag og laging av intervju.	Ane, Ina, Ingrid og Malin
Undervisning i praksisklassen	16/10-08 08:00-15:00	Gjennomførte kartleggingsprøven i praksisklassen	Ane, Ina, Ingrid og Malin
Intervjuer med elever	17/10-08 08:00-12:00	Intervju med utvalgte elever fra klassen	Ane, Ina, Ingrid og Malin
Gruppesamling	20/10-08 09:30-17:00	Gjennomgang av video-intervjuene	Ane, Ina, Ingrid og Malin
Gruppesamling	21/10-08 09:30-18:00	Jobbing med teorigrunnlaget og laging av utkast til prosjektrapport.	Ane, Ina, Ingrid og Malin
Gruppesamling og veiledning med praksislærer	22/10-08 09:00-15:00	Drøfting og metodekritikk. Veiledning med praksislærer.	Ane, Ina, Ingrid og Malin
Samling i klasse og veiledning med Gry	23/10-08 09:00-16:00	Jobbing med teorigrunnlag, fremlegging av prosjekt for klasse og veiledning med Gry.	Ane, Ina, Ingrid og Malin
Gruppesamling	24/10-08 09:00-15:00	Drøfting, gikk gjennom resultater	Ane, Ina, Ingrid og Malin
Gruppesamling	28/10-08 09:00-16:00	Gjennomgang og korrigering av rettet prosjektplan. Skriving av sammendrag.	Ane, Ina, Ingrid og Malin

Det jeg har fått ut av denne GLSM-perioden er at jeg har fått kjennskap til kartlegging som bruk i evaluering av elever og ser at det er et bra redskap, men og at det ikke fungerer alene. En ting som er viktig når det gjelder kartlegging er at man må være klar over hva man ønsker å kartlegge slik at man kan få svar på hvor eleven ligger faglig i henhold til måloppnåingen. Det å ikke tolke, tro og si ”det ser ut som om eleven har tenkt…. ” er veldig vanskelig, men vi har vært ”strenge” med oss selv og ikke (forhåpentligvis) tolket noe som helst. Forskningsmetoder er noe jeg har fått mer kjennskap til, både kvalitative og kvantitative metoder.

Vi har fungert godt som gruppe og utfyller hverandre slik at vi kan få i gang gode diskusjoner for så å komme til enighet. Oppgaven har vi jobbet sammen med i fellesskap. Vi har vært hjemme hos hverandre og startet hver dag med en god frokost. Arbeidet har vært strukturert og vi har hatt plan for hva som skulle bli gjort hver dag. For det meste har vi vært effektive og jobbet godt sammen.

Innlegg 3:Barn og død

Hva skal vi gjøre når en elev mister noen de er glade i, hva skal skolen gjør? Hvordan forstår egentlig barn døden, og hvordan reagerer de? Det er noe av det jeg skal prøve å gi et "svar" på i dette innlegget om barn og død.

Mange barn opplever tap av noen de er glade i. De kan miste mor, far, søster eller bror ved dødsfall. Det vanligste tapet barn opplever er når bestemor eller bestefar dør, et tar som kan være smertefullt fordi dette er personer som ofte er mye tilstede i barnets liv. Barn kan også oppleve tap om en venn dør, eller at et kjæledyr de er glad i dør. Alle disse tapene kan utløse en sorg hos barn.

Barns forståelse av døden

Et barn i småskolen kan ha problemer med å forstå at døden er endelig og at personen som dør ikke vil komme tilbake. Barn er svært konsentrerte i sin forståelse, og kan noen ganger ha vanskelig for å forstå at noen ligger begravet i jorden og er i himmelen på en og samme tid. Spørsmålene de stiller rundt dette er direkte og konkrete, de er redde for atskillelse fra foreldre og andre personer de er glade i.

Til høyere klassetrinn barna kommer opp i til mer forståelse vil de få for døden. De forstår at døden er endelig og varig, de forstår mer av dødsfall langsiktige betydning. Ofte kan de være opptatte sv urettferdigheten i det som har skjedd, men de er fremdeles konkrete i sin forståelse og sine reaksjonsutrykk.

I ungdomsalderen blir reaksjonene mer som voksnes, men ofte med svært intense følelsesutrykk, spesielt hos jenter. Ungdommer er i stand til å forstå den langsiktige betydningen av et dødsfall. De kan gruble over den dypere meningen i hendelsen. Ungdomsårene er en periode der de er mellom det å være barn til å bli voksen. Dette er en periode med løsrivelse og selstendiggjøring fra hjem og foreldre. I denne ”mellomfasen” kan krisehendelser vanskeliggjøre en utviklingsperiode som har mer enn nok problemer fra før.

Umiddelbare reaksjoner

Vi er alle forskjellige, det er derfor naturlig at vi reagerer ulikt når vi opplever et dødsfall. Barn er også ulike og har forskjellige reaksjoner når de opplever dette. De mest vanlige umiddelbare reaksjonene er:

· Sjokk og mistro
· Forskrekkelse og protest
· Apati og lamslåtthet
· Fortsettelse av vanlige aktiviteter

Det er spesielt eldre barn som reagere med sjokk og mistro, og sier ofte ting som: ”det kan ikke være sant”, ”det er som en drøm”, ”det kjennes uvirkelig”, etc. Sjokkreaksjoner er en beskyttelsesmekanisme som lar barn innse situasjonen gradvis. En ting som ikke er uvanlig er å se at et barn nekter for at døden faktisk har inntruffet, som for å holde det smertefulle faktum på avstand. Noen ganger blir voksne forundret over at noen barn ikke reagerer mer enn det de gjør. Da er det viktig å huske at barn kan ta inn det som har hendt stegvis.

Andre barn reagerer umiddelbart med forskrekkelse og protest, reaksjonene kan være spesielt sterke hos ungdommer. Alt i fra knusing av gjenstander til apati (mangel av følelser) er ganske så vanlig.

Tidsoppfattelsen kan bli forandret under kriser, og om noe hender på skolen, og barn venter på at hjelpen skal komme kan denne ventetiden oppleves som uendelig lang. For at barna ikke skal begynne å føle sinne og bitterhet fordi hjelperne kom så sent er det viktig å informere barna om denne reaksjonen.

Under den umiddelbare krisesituasjonen åpnes barnets sansekanaler for å lette inntak av informasjonen fra omgivelsene. Dette er viktig for å møte situasjonen på best mulig måte. Sanseapparatet blir svært sensitivt, og de inntrykk som tas inn gjennom de ulike sansekanaler fester seg detaljert og intenst i minnet. Senere kan disse minnesbildene komme tilbake som plagsomme, påtrengende bilder og tanker fra hendelsen (dødsfallet).

Etterreaksjoner

Etterreaksjoner kan vi dele inn i de reaksjonene som kommer de første dagene og ukene etter et dødsfall, og de som kan strekke seg over måneder og år. Reaksjonene kommer sterkere etter hvert som en ikke lenger kan eller behøver å holde på avstand det som har skjedd. Mange, men ikke alle barn har en eller mange av reaksjonene som nevnes nedenfor, variasjonene i reaksjonstype, intensitet og varighet er store. Fordi mange barn først gradvis, gjennom fraværet av den de har mistet, opplever taper, er det kanskje fraværet av reaksjoner i den første tiden som er vanligst. De aller minste barna trenger å få gjentatt at den døde er borte og vil ikke komme tilbake igjen. Noen av de mest vanlige sorg og krisereaksjonene er:

· Angst og sårbarhet
· Sterke minnesbilder
· Søvnvansker
· Tristhet, lengsel og savn
· Irritabilitet, sinne og oppmerksomhetskrevende atferd
· Skyldfølelse, selvbebreidelse og skam
· Problemer i skolen
· Fysiske plager
· Vansker i kontakt med medelever
(regjeringen.no)

Hvordan snakke med barn om døden?

Ved å snakke om døden på et tidspunkt der døden ikke har inntruffet hos noen nær og gjør det vanskelig, kan man lære barnet at døden er en del av livet. Et barn skal ikke overbeskyttes, men i stedet ha saklig veileding og få ærlige svar på sine spørsmål. Man kan snakke om døden i hverdagen. Om en blomst visner og dør kan dette være en innfallsvinkel å snakke om døden. Man kan også bruke døde kjæledyr eller eksemplifisere med eldre mennesker som banet kjenner og med utgangspunkt i den snakke om aldring og død.

Det finnes også mange barnebøker som omhandler død og sorg. Å lese bøker sammen med barnet for og deretter snakke om de tanker boken vekker, er en god måte å åpne for en naturlig samtale med barnet.

Barn holder seg ikke til et emne i lenger tid. De kan plutselig komme med et spørsmål om svært vanskelige ting og du får litt tid mens de konsentrerer seg om svaret du gir. Sekundet etter på kan de være på vei ut for å leke. Det er viktig å benytte de mulighetene da barnet vil snakke.

Det å bruke konkret ordet ”død” om livets slutt er viktig. Barn forstår ikke omskrivinger om det finnes eksempler på barn som har ventet i årevis på at noen skal komme tilbake fordi de har blitt fortatl at noen har ”gått bort” eller ”sovnet inn”.

Om du selv sørger skal du la barnet få se din sorg og oppleve at du er lei deg og nedfor. Skjuler man sin egen sorg kan banet tolke dette og få for seg at sorg er en forbudt følelse.

Svar ærlig
Når et barn kommer med spørsmål rundt døden er det viktig at vi som voksne svarer enkelt, ærlig og rolig på barnets spørsmål. Om man ikke vet svaret så sier man det, det går også an å si til barnet av man trenger tid til å tenke oss om litt. Hvis barnet spør om det selv skal dø, skal du svare ærlig. Men samtidig er det smart å legge til at det ikke er før om lang, lang tid. Et lignende svar kan du gi om ditt barn spør om du eller den andre forelder kommer til å dø. Svarer man uten å tenke seg om, og sier noe man ikke skulle ha sakt, så kan man komme tilbake og forklare for barnet hvorfor reaksjonen var som den var og også gi et bedre og mer reflektert svar på barnets spørsmål. Om barn blir møtt med voldsomme eller uventede reaksjoner på sine spørsmål i tilknytting til et dødsfall, vil bli utrygge på å stille flere spørsmål, og vil gå med tankene sine for seg selv og ikke tørre å komme med spørsmål.

Skolen

Lærere har en viktig rolle blant annet å hjelpe medelever til å forstå hva som har hendt, og hvordan klasse kameraten deres kanskje vil ha det en tid fremover etter et dødsfall. Slik kan barns solidaritet vekkes.

Når det er skjedd et dødsfall i nær familie til en elev i en klasse så vil de fleste foreldre bli glade om klassestyreren tar kontakt med familien. Læreren kan avtale med eleven og foreldrene om hva som skal sies til klassen, og hjelpe eleven tilbake til skolen så fort som mulig.

Avsluttning
Barn kan vise sin sorg åpent, eller skjule den, de kan fortrenge sin sorg eller forsøke å glemme den. Barns reaksjoner er like mangfoldige som voksnes, og smerten kan sitte like dypt i, og vare like lenge som hos voksne. For å kunne hjelpe og støtte barn i sorg må vi forstå dette mangfold, respektere sorgens mange ytringsformer, og lytte til barna. Prøve å forstå hvordan de opplever situasjonen. Sorg kan ofte ta lang tid, en seksåring som har mistet sin far, vil se dødsfallet med andre øyne når han blir ti år og senere i ungdomsalderen.Kilder

1)Dyregrov, A & Raundalen, M (1994) Sorg og omsorg i skolen Magnat Forlag
2)http://www.helsenytt.no/artikler/barn_og_sorg.htm (lest 26.okt 2008)
3)http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/Ryddemappe/BUA-Avdeling/Sma-barns-sorg/2.html?id=275361 (lest 26.okt 2008)
4)http://www.bufetat.no/filestore/Bufetatno-dokument/Familie/Foreldrerettleiingsprogrammet/Smabarn_sorg.pdf (lest 26.okt 2008)

Innlegg 2:Veiledet lesing

Tirsdag den 30.septemer var jeg og min praksisgruppe på et foredrag om veiledet lesing, Mari Steen-Paulsen var foredragholder. Mari Steen-Pedersen er ansatt som sosiallærer på Maridalen skole i Oslo, dette er en skole som har fokus på å tilpasse undervisningen til hver elev. Hun har vært lærer i 20 år i Oslo-skolen. Dette året er hun rundt i landet for å fortelle om veiledet lesing og hennes erfaringer rundt det.

Veiledet lesing har sitt utspring på New Zealand, ” Guided reading” og landet scorer høyt på internasjonale lese undersøkelser. Veiledet lesing er ”hjertet” i leseopplæringen. Det gir læreren og en gruppe elever muligheten til å snakke, lese og tenke seg gjennom en tekst.

Veiledet lesing baserer seg mye på Nylund-modellen, denne modellen er hentet fra Nylund skole i Stavanger. Skolen har egne opplegg for hver elev og det er stor grad av forelde involvering. Dette er litt av ”hemmeligheten” bak modellen. Mari Steen-Paulsen har også hentet inspirasjon fra New Zealand der hun har observert undervisning. Det var skolene i Haugesund kommune som var inviterte på foredraget. Vi fikk være med vår praksislærer for å høre og lære. Veiledet lesing var et tema som virkelig var interessant å høre om og tenke jeg skulle dele litt informasjon med dere om dette.

Mari Steen-Pedersen la frem en liste med grunner for å kunne lese: For å kunne leve i dagens samfunn må vi kunne lese. Leseferdighet gir styrke. Vi leser av mange forskjellige grunner. Lurer man på noe må man som oftest lese for å finne informasjonen man ønsker. Andre ganger leser man for moro skyld eller for å avkoble. Skal man til en ny plass må man lese for å finne veien. Vi leser for å forstå oss selv og andre. Vi leser for livet! Vi må kunne lese for å leve i dagens samfunn...

Veiledet lesing legger vekt på tilpasset opplæring og differensiering og er i tråd med kravene i Kunnskapsløftet. Undervisningsmetode gir elevene tilpasset og strukturert leseopplæring. Gjennom leseutviklingen støtter og veileder læreren ved blant annet å bruke ulike strategier for å tilegne seg en tekst. Elevene tilegner seg lesestrategier som de kan anvende i andre lesesituasjoner. (Mari Steen-Pedersen)

Målet med veiledet lesing er at eleven skal utvikle ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig slik at elevene klarer å møte og lese nye tekster og respondere på den kritisk

Forutsetninger for at barn skal lære effektivt, er mengder av lesestoff, demonstrasjoner, engasjement, forventninger, ansvar, tilnærminger til teksten, øvelse og respons. Disse forutsetningene er av avgjørende betydning for lesing på alle klassetrinn, ikke bare de første årene på skolen.

I LK06 står det: ” God undervisning skal gi elevene erfaringer i å lykkes i sitt arbeid, gi tro på egne evner og utvikle ansvar for egen læring og eget liv.” Noe som er viktig for at elevene skal få erfaringer i å lykkes i sitt arbeid er å gi oppgaver som interesserer, noe elevene har lyst til å lære. Som lærer må man finne en mellomting mellom for enkle oppgaver som gjør at elevene kjeder seg og blir umotiverte, for vanskelige oppgaver som fører til at elevene blir frustrerte og umotiverte for det er for høye mål som blir satt.

I veiledet lesing brukes elevenes forkunnskaper. Lesing er et samspill mellom informasjonskilder i teksten og elevens forkunnskaper. Erfarne lesere bearbeider ikke bare den informasjonen de finner i teksten, men bruner med seg informasjonen inn i teksten. Eksempler på dette er generell kunnskap om verden, fonologisk informasjon fra sin erfaring med talespråk, bokstavkunnskap, forhold mellom skrift og tale, kunnskap om struktur i språket og kunnskap om tekstens oppbygning.

Nøkler til forståelse er en kombinasjon av meningsbærende ledetråder som begreper, bilder og diagrammer (sematikk). Strukturelle ledetråder (syntaks), når vi kjenner den grammatiske strukturen i et språk vet vi hvilke ordklasser og hvilken ordstilling vi vil finne i en setning når vi leser.

Kunnskap om sjangre og forskjeller på boksspråk og digitale bidrar til å øke elevenes lesekompetanse. Ved å finne mening i en tekst mens vi leser, skaffer vi oss ny informasjon. Når vi leser kontrollerer vi samtidig vår egen lesing ved å lete i teksten og sammenligne dette med vår forkunnskap. Nybegynnere legger kanskje merke til at noe ikke stemmer mens de leser, men de vet ikke hvordan de skal løse det.

Læreren må hjelpe elevene med å finne meningen i teksten. Elevene må ikke få tekster som er for vanskelige, teksten må høre til i elevens erfaringsverden. Det må bli satt av tid til at eleven kan fundere og bli oppmuntret til å selv forstå teksten. Elevene bruker sine kunnskaper om tilgjengelige informasjonskilder og lærer seg å kombinere dem mens de søker menig i teksten de leser.

Når kan man begynne og hvordan kan man gjennomføre veiledet lesing ?

Man kan begynne med veiledet lesing når læreren er sikker på at elevene:
· De må vite at det de leser har et meningsinnhold og skal høres riktig ut
· De må kjenne leseretningen
· De må kunne matche skrevne ord med talte ord
· De kan gjenkjenne og skrive noen få ord, blant annet navnet sitt
· De klarer å matche like ord i ulike sammenhenger

Når en lærer skal ha en undervisningsøkt med veiledet lesing er det viktig at det er et klart mål. Det må være et klart mål dette er avgjørende for å sikre læring. Læreren skal i økten støtte elevene slik at ”det de kan gjøre med lærerens hjelp i dag kan de gjøre alene i morgen.” (Den nærmeste utviklingssone- Vygotsky) En annen ting som er viktig er at elevene må vite hva de skal gjøre når de er ferdig med en oppgave og hvordan de skal bevege seg til neste stasjon. De må også få opplæring i hvordan de kan hjelpe hverandre når de står fast. Det er ofte elever som er de beste læremestere.

En måte å legge opp en økt med veiledet lesing kan være:
· 1: Lesepost; her kan det for eksempel være at elevene skal lese stille, høre på lydbok eller lese sammen i par.
· 2: Skrivepost; elevene jobber med håndskrift
· 3: Datapost; elevene får jobbe med ukens tema. De kan jobbe to og to og sammen reflektere over løsninger.
· 4: Lærepost; Veiledet lesing, blir stilt spørsmål, og blir reflektert rundt målet. Vurdere om målet er nådd i slutten av økta.
· 5:Praksiskpost; elevene kan dramatisere et eventyr eller noe som har med temaet.

Noe som er veldig viktig når det er stasjonsarbeid er at det er faste rutiner og at elevene er strukturerte og vet hva som forventes. Det er viktig med en skikkelig innføring i hvordan elevene skal bytte fra stasjon til stasjon og hvordan de skal oppføre seg på de ulike. Skal dette fungere i en klasse på opptil 30 elever er det viktig å ha orden på sakene. En annen ting å tenke på er at hver post ikke må vare for lenge. Elever som går i 3.-4.trinn kan ha økter på 15minutter og elever på 5.-7.trinn kan ha økter på 25minutter.

Vi fikk se en film som Steen-Paulsen har med i sitt metodehefte om veiledet lesning. Filmen het ”Elevene lærer ”lure leseknep”. I filmen får vi måte en gruppe på 3.trinn på Toppåsen skole i Oslo, vi få være med elevgruppen i en økt der de har veiledet lesing.
Gruppen vi får se på har felles vurdering og har samme mål. Målet for økten blir skrevet opp på tavlen for å så gå gjennom det i slutten av økten for å se om de har klart å nå målet. Det starter med at de ser på en bok. De ser på forsiden og snakker om hva elevene tror boken handler om, hva de tror de vil lære av å lese den. Deretter åpner de boken å ser på innholdsfortegnelsen for å få større innblikk i hva boka handler om. De skriver ned vanskelige ord som de kanskje ikke vet hva betyr og snakkes om de for å få en forståelse. Så leser de et stykke i boken høyt så snakkes de om det sammen i gruppen etter på. Læreren sier et ord som elevene skal finne ved å søkelese/skumlese. Så snakker de om hvordan de tror at boka slutter, de ser hva det siste kapitelet i boka heter.

Veiledet lesing er noe jeg vil ta med meg videre ut i min egen undervisning. Ute i praksis gjennomførte vi flere økter der vi hadde veiledet lesing, der fungerte det veldig bra og elevene syntes at dette var noe som var kjekt. Det blir ikke like stillesittende som ofte vanlig undervisning blir fordi det er forskjellige poster elevene skal innom hver økt. Fordelen ute i praksis var at vi var fire voksne og det kunne være en på hver post. Utfordringen blir å få det til å fungere med kun en lærer.
Gjennom veiledet lesing vil elever som er lesesterke bli bedre og de som er lesesvake vil også bli bedre.

Kilder

1)Midlertidig utkast av en powerpoint presentasjon Mari Steen-Pedersen brukte på foredraget

2)Mine egne notater fra foredraget til Mari Steen-Pedersen

3)http://www.bt.no/innenriks/article217706.ece
4)http://www.pedagogikk.info/Nasj%20pr/Nylund%20skole.htm