Innlegg 5: Jenter og gutter i skolen

Ingen mennesker som er like, vi er alle forskjellige. Vi kommer fra forskjellige hjem, vi ser forskjellige ut, og vi kan forskjellige ting. Det at vi aller er forskjellige betyr ikke at noen mennesker er mer verdifulle enn andre. Vi er likeverdige! Uansett om vi er jente eller gutt. De fleste religioner og livssyn er opptatt av likeverd. Det som menes med likestilling er at kvinner og menn skal behandles likt. Det jeg skal skrive om i dette innlegget er forskjellen mellom gutter og jenter i skolen.

Skolen skal bidra aktivt til å fremme likestilling mellom kjønnene. Læreplaner og lærebøker skal være fri for kjønnsdominerende innholde. Markerte endringer har også skjedd i holdningene til likestillingsspørsmål i skolen siden likestilling kom inn i læreplanene i slutten av 1970-tallet. De fleste lærere, både mannlige og kvinnelige lærere er positive til likestilling. Ser man på forskningen viser det at det skjer lite likestillingsarbeid i skolen, det mangler mye på at jenter og gutter framstår som likestilte på skolen. Fortsatt er skolen på mange måter preget av et tradisjonelt kjønnsrollemønster som bidrar aktivt til at både jenter og gutter fortsatt går opptråkkede stier når det gjelder fagvalg, utdannelsesvalg og yrkesvalg (Imsen, 2005:145-146).

Forskjeller mellom gutter og jenter

Gutter og jenter er like mye verdt, men dette betyr ikke at de er like. Det er mange forskjeller mellom kjønnene, her er en oversikt over forskjeller som ofte går igjen som er hentet ut i fra boka: Horisonter 8,KRL for ungdomstrinnet.

· Jenter og gutter velger ofte forskjellige yrker.
· Jenter er mer opptatt av følelser og av å snakke sammen, og ofte har de flere og nærmere venner enn guttene.
· Guttene ser mer på TV og DVD, og de spiller mer dataspill en jenter.
· Jenter er mer opptatt av utseendet sitt enn gutter, og de er mindre fornøyd med hvordan de ser ut.
· Jenter smiler oftere enn gutter.
· Jenter leser flere bøker enn gutter, og de hjelper til mer hjemme.
· Gutter og menn mellom 15 og 30 år kommer oftere bort i vold. 95% av dem som sitter i fengsel er menn.

Når man ser på disse forskjellene over er det klart at dette bare er noen typiske forskjeller. Det er mange jenter og gutter dette ikke stemmer for!

I norsk utdanningspolitikk har det vært et mål å arbeide for større likestilling mellom kjønnene, både når det gjelder innhold arbeidsmetoder og ved å legge til rette for, og oppmuntre til utdanningsvalg på tvers av tradisjonelle kjønnslinjene. Utdanning er viktig, det mener både jenter og gutter. 96% av begge kjønn mener at det er viktig å få gode karakter. Selv om det er enighet mellom kjønnene at gode karakterer og utdanning er viktig er det store forskjeller når det gjelder karakterresultater og valg av utdannings- og yrkesveier.

Karakterer

Fakta viser at det er jentene som vinner i udanningssamfunnet. Jentene er best i alle fag på grunnskolen med unntak av kroppsøving. Det er flere grunner for at det er slik, en biologisk forankret forklaring er at jenter modnes raskere enn gutter, mens gutter har en atferd som ikke er tilpasset skolens krav til oppførsel, konsentrasjon og oppmerksomhet. En annen grunn er knyttet til skolen som institusjon og sosialt system. Det viser seg at gutter gjør mindre lekser, i større grad er i opposisjon og har mer disiplinsproblemer, uten at det fullt ut kan forklare forskjellene i karakterresultater. En grunn kan også være at undervisningsoppleggene som kanskje ikke passer for gutter. På flere områder er det kulturelle forskjeller mellom gutter og jenter, der de guttene som er orienterte mot tradisjonelle maskuline verdiger eller kulturer, kommer dårligere ut karaktermessig enn dem som identifiserer seg med opplæringens idealer.

60% av de som tar høyere utdanning er jenter. Dette viser at likestillings politikken på 1970-80 tallet har virket. Fortsatt er det slik at kvinnene velger tradisjonelle kvinneyrker, og at de ikke får de stillingene deres antall og kompetanse skulle tilsi. Så det er fortsatt behov for å styrke tiltak som gjør det mulig å endre dette mønsteret (O. Bredesen).

Det at jenter får bedre karakterer enn gutter i skolen, betyr ikke at dette kommer til å slå positivt ut senere for yrkeslivet. Menn får fremdeles høyest lønn gjennomsnittlig og det er menn som er i flest ledende posisjoner. Yrkene gutter velger er i snitt bedre betalt enn yrkene jenter velger. (http://www.regjeringen.no/)

Fokus
Et spørsmål som dukker opp er om man skal ha fokuset på barn eller skal fokuset være på jenter og gutter? Fagfolkene som er blitt intervjuet i boken til Bredesen mener at det å fukusere på jenter og gutter er med på å holde barnet fast i noen mønstre snarere enn å åpne opp. I boka anbefaler Bredesen at man skal ta utgangspunkt i at barn og ungdom selv er aktivt med på å utforme hva kjønn betyr for dem i den sosiale sammenhengen de inngår i . Bredesen har satt opp seks punkt for hvordan man skal ta barn som kjønnede aktører på alvor, punktene kan representere et fruktbart utgangspunkt:

1) Tro ikke at de kan forutse eller bestemme barnas utvikling.
2) Vær en støtte i barnas utprøvning av kjønnets betydning.
3) Reflekterer over egne kjønnede arbeidsmåter.
4) Ta fatt i dine egne forestillinger om barnas kjønn.
5) Sørg for stor variasjon i voksne forbilder.
6) Rett oppmerksomheten mot samhandlingen mellom de voksne.

Videometode

Vi som er uti skolen kan nok ta på oss mye av ”skylden” for hvordan kjønnene blir formet. Det er nok ikke alltid vi er like flinke å se hvordan vi selv, praktiserer vi likestilling? Er det jevn fordeling av oppmerksomhet på gutter og jenter? Er det de bråkete guttene som får mest oppmerksomhet i skolen? Blir de stille og flinke jentene glemt? De fleste i barnehage og skole tror de praktiserer likestilling, og at de selvfølgelig gir jenter og gutter de samme mulighetene. En barnehage i Sverige hadde likestilling som satsingsområde, de mente at dette var noe de var gode på. Helt til de fikk se seg selv i aksjon på video. Da raknet bilde om den likestilte barnehagen. Jentene i barnehagen fikk mye mer oppmerksomhet enn guttene. Denne virkeligheten er nok ikke unikt for denne barnehagen. I alle virksomheter har personalet bilde av hvordan de jobber som ofte ikke helt stemmer med virkeligheten. Det samme vil gjelde hver enkelt arbeiders ”indre bilde” av seg selv som ansatt. Videofilming og analyse kan benyttes som en metode for å få personalet til å arbeide med sine kollektive og individuelle bilder, og med å få praksis til å bli mer i samsvar med institusjonens retningslinjer. En fordel med en slik metode er at man kan filme seg selv og få hjelp av andre etterpå til å analysere. Metoden kan bidra til en faglig utvikling hos de enkelte ansatte og også for arbeidsfellesskapet som en helhet. I pedagogiske virksomheter er det ikke alltid satt av tid til og reflekter over egne handlinger, da kan video være et egnet hjelpemiddel slik at de ansatte kan se seg selv i arbeid og tenke gjennom egen praksis i detalj.

Avslutning

Jeg syns det er viktig at alle blir lagt merke til på skolen, både jenter og gutter. Skal det være likestilling mellom kjønnene må vi som lærere sørge for at det blir det. En ting jeg syns det er viktig å få med er at jenter og gutter ikke er like, de skal ikke bli behandlet på samme måte, men de skal bli lagt merke til og få en likeverdig behandling.

Likeverd er som en paraply som berører alle menneskers verdier uansett kjønn, etnisitet, religion og sosial tilhørighet. Vi er alle like mye verdt som mennesker!

Kilder
1) Bredesen, O. (2004). Nye gutter og jenter- en ny pedagogikk
2) Horisonter 8, KRL for ungdomstrinnet, Gunnar Holth; Hilde Deschington
3) Imsen, G. (2005). Elevens verden. Universitetsforlaget 2005
4) 4.11 Jenter og gutter i skolen – ­tilpasning eller opprør? Hentet 17. November 2008 fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/NOUer/2007/NOU-2007-6/6/11.html?id=471526

Innlegg 4:Den flerkulturelle skole

Hva vil det si å være et flerkulturellt samfunn? Hva gjør det med oss? Hvordan skal vi som lærere foholde oss til dette "nye" mangfoldet? Det er det jeg skal skrive om i dette innlegget.

Norge er preget av et språklig og kulturelt mangfold. Dette er en stor berikelse for samfunnet, og vi må arbeide for ta vare på og nyttiggjøre oss disse ressursene.

Det norske samfunnet har alltid bestått av ulike kulturer og flere språk. Begrepet ”flerkulturell” blir oftest brukt om det fleretniske samfunnet, der innvandrere og flyktninger har gikk et annet mangfold og andre utfordringer enn tidligere. Skolen er et møtested for barn og unge med ulik bakgrunn, det handler mer om enkeltmennesker enn grupper. Fokuset vil ligge på at barn og unge som vokser opp i et flerkulturelt samfunn i skolesammenheng omfatter hele det mangfoldet som gis blant elevene på en skole. Barn og unge som vokser opp i et flerkulturelt samfunn, kan skape nye fellesskap og ny kultur.

Et flerkulturelt samfunn i skolesammenheng omfatter hele det mangfoldet som fins blant elevene på en skole. Det oppstår når mennesker med ulik sosial bakgrunn og ulike religioner, livserfaringer, verdier og interesser møtes. Den enkelte har sin spesielle erfaringsbakgrunn og personlighet og sin innstilling, både til skolen og til livet generelt. Mangfoldet blir skapt når ulike livserfaringer og kompetanser møtes på en felles arena. (udir.no)






Gunn Imsen skriver dette om det flerkulturelle samfunnet: Norge har blitt et flerkulturelt samfunn. Det dette betyr at skolen må forholde seg til flere grunnleggende verdisystemer, og ta hensyn til at foreldre med ulike verdioppfatninger eller ulik religiøs tilhørighet kan ha nokså forskjellige oppfatninger om hva som er rett og galt eller lov og ikke lov. (Imsen, 2005:19)

Hva er en flerkulturell skole?
En flerkulturell skole er en skole som kjennetegnes med at personalet ser på det flerkulturelle som et mangfold blant elevene, foreldrene, lærerne som normaltilstanden og bygger på dette i konsekvensene av dette er at lærestoff og lærebøker bør inneholde elementer fra minoritetselevenes kultur, og at eksempler og oppgaver bør gjenspeile en del av deres opplevelser og erfaringer.( Kunnskapsdepartementet)

Undervisning i den flerkulturelle skolen
Om en lærer har en klasse der det er opptil ti forskjellige folkegrupper vil det helt klart bli vanskelig å ta hensyn til alle de forskjellige kulturene. Her vil spørsmålet om hvor stor del norsk kultur og hvor stor del av de andre kulturene som skal vektlegges. Elevene skal bo i Norge, derfor er det viktig at elevene lærer det norske språket og forstår kulturen i Norge, dette må de kunne for å integreres i samfunnet.

Det er også viktig at skolen formidler kunnskap om andre kulturer, det må til for at elever i den flerkulturelle skolen skal kunne forstå hverandre. For å bidra til utviklingen av sosial kompetanse i et flerkulturelt miljø er det nødvendig å ha kunnskap om andre kulturer.

Da jeg gikk på barneskolen arrangerte skolen en internasjonal dag. Da fikk elevene fra de forskjellige folkegruppene anledning til å vise fram særtrekk fra sin egen kultur og tradisjon, vi fikk blant annet smake på mat, se på klær og ulike danser o.l. Grunnen til dette var nok for at sosialisering og inkludering er en viktig del av skolehverdagen slik at barn og unge fra andre kulturer også føler de er en del av skolesamfunnet. Kunnskap om andre kulturer er også nødvendig i denne sosialiseringsprosessen.

Læreplanen legger vekt på at skolens viktigste oppgaver i første rekke er å sikre felles kultur- og verdigrunnlag for alle. Skolens verdigrunnlag skal baseres på:
· De kristne og humanistiske verdiene
· Menneskers like verd og verdighet
· Ytringsfrihet og toleranse
· Likestilling mellom kjønn
· Menneskers ansvarlighet

Lærere med minoritetselever i klassen eller på skolen må skaffe seg alminnelig samfunnsorientert kunnskap om minoritetselevenes kulturelle og sosiale bakgrunn. Om de har tilstrekkelig kunnskap om dette kan de formidle dette videre til de norske elevene og på den måten bedre forståelsen mellom elevene. Mangel på kunnskap om andre kulturer kan føre til fordommer og diskriminering av minoritetselevene. Om de norske elevene får kunnskap om andre kulturer kan dette bidra til at ignoransen og etnosentrismen (bruke en felles målestokk for å vurdere alle samfunn, vurderer andre samfunn ut i fra sitt eget) vil bli fjernet.

Om en lærer har innvandrerbakgrunn har dette en viktig funksjon i forhold til foreldrene og til minoritetselevene med tanke på forbilde og identifisering. Både eleven og foreldrene vil føle seg tryggere med å ha en lærer som også snakker deres morsmål, og som hjelper eleven med å integrere seg i den norske skolen.
Noe som er viktig å huske på ute i skolen er at elevene fra de forskjellige minoritetsgruppene har andre erfaringer og opplevelser enn det de norske elevene har. Elever som har kommet til Norge i løpet av skolealderen, har en annen barndom enn de innfødte og de glemmer ikke de opplevelsene de hadde i hjemlandet. Kulturen som blir formidlet i skolen vil virke fjern og fremmed for elevene som ikke har vært i Norge i en lenger tid. Dette han skape en avstand mellom skole og hjem og påvirke elevenes motivasjon for skolearbeidet. Det som ofte må til for å fremme motivasjonen og læringen hos disse elevene er at undervisningen må knyttes opp til deres erfaringer og deres egen kulturbakgrunn.

Nhat X.Dinh skriver i sin artikkel om den flerkulturelle skolen: Minoritetselevene må lære seg norsk språk og kultur skikkelig. Det er språket som er skolens viktigste læremiddel og spiller en stor rolle i integreringsprosessen hos minoritetselevene. Mye av grunnen til at minoritetselever blir isolerte og stigmatiserte, er nok mangelen på norskkunnskap og forståelsen av norsk kultur. For at minoritetselever skal kunne kommunisere og delta aktivt i sosialt samvær med andre elever er språket en forutsetning. Norske elever må få mer internasjonalisert undervisning og de må gi invandrerkulturene en beder plass i den norske skole.

Læreplanen
Høsten 2007 innførte kunnskapsdepartementet en ny læreplan i norsk for minoritetselever. Grunnen til det er for å styrke norskopplæringen. Læreplanen er nivåbasert og tilpasset hver enkelt elev. Men når vi vet at selv minoritetselever som mestrer dagliglivets norsk og den språklige ungdomskoden brukbart, lett misforstår innholdet i sentrale fagtekster, må det settes inn effektive tiltak. Elever som har mangelfull forståelse av ord og begreper, både konkrete og abstrakte, kan lett få fagvansker av ulik grad- noe som fører til at unødvendig mange blir tapere i skolesystemet. For å kunne tilrettelegge undervisningen i lys av den etniske mangfoldet som finnes i norsk skole i dag, må staten gjennom bevilgninger bidra til relevant forskning og utdannings som kvalifiserer for slik undervisning og rådgivning. (skolenett.no)

Utdanningsdirektoratet skriver: Opplæringen skal oppmuntre alle til å ta ansvar i arbeid og samfunnsliv og forberede for utdanning og yrkesvalg i tråd med evner og interesser uavhengig av tradisjonelle forventninger med hensyn til kjønn, funksjonsnedsettelser, sosial eller kulturell bakgrunn. Den likeverdige opplæringen handler om å gi alle like muligheter til opplæring uavhengig av evner og forutsetninger, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etninsk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets økonomi. Likeverdig opplæring må derfor forstås både på systemplanet i et nasjonalt perspektiv med utgangspunkt i lov og forskrifter med læreplaner, og på individplanet for en opplæring tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. For å sikre likeverdig opplæring for alle kreves det forskjellsbehandling.

Til slutt vil jeg komme med mine egne tanker rundt temaet. Det jeg har tenkt mens jeg har skrevet dette er at jeg som sikkert mange andre har alt for liten kunnskap om andres land kultur. Jeg kan nok det som er ”basic”, men det er ikke nok om man skal klare å bli kvitt alle de fordommer som finnes her i landet. Jeg husker enda da de første minoritetselevene begynte på min skole, dette var nytt og litt skummelt, jeg viste ikke helt hvordan disse elevene var og vi fikk ikke noe særlig informasjon om disse elevene av vår lærer. I dag når barn begynner på skolen har de sannsynligvis gått med minoritetsbarn i barnehagen og ser ikke på de som noe ”nytt og andreledes” og er nok mye mindre ”skeptiske” enn det mange av oss var og kanskje også er.

Kilder
1) Imsen, G. (2005). Elevens verden. Universitetsforlaget 2005
2) www.regjeringen.no
3) www.udir.no
4) http://www.ils.uio.no/studier/naturfag/ppu/laereplaner/l97generell.html Hentet 1.november 2008
5) http://studorg.uv.uio.no/pedagogiskprofil/09_02_02.html Hentet 1.november 2008
6) http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=18704&epslanguage=NO Hentet 1.november 2008
7) http://idamenge.wordpress.com/2008/04/16/den-flerkulturelle-skolen-1256-ord/ Hentet 2.november 2008
8) http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=16420&epslanguage=NO Hentet 2.november 2008