Innlegg 5: Jenter og gutter i skolen

Ingen mennesker som er like, vi er alle forskjellige. Vi kommer fra forskjellige hjem, vi ser forskjellige ut, og vi kan forskjellige ting. Det at vi aller er forskjellige betyr ikke at noen mennesker er mer verdifulle enn andre. Vi er likeverdige! Uansett om vi er jente eller gutt. De fleste religioner og livssyn er opptatt av likeverd. Det som menes med likestilling er at kvinner og menn skal behandles likt. Det jeg skal skrive om i dette innlegget er forskjellen mellom gutter og jenter i skolen.

Skolen skal bidra aktivt til å fremme likestilling mellom kjønnene. Læreplaner og lærebøker skal være fri for kjønnsdominerende innholde. Markerte endringer har også skjedd i holdningene til likestillingsspørsmål i skolen siden likestilling kom inn i læreplanene i slutten av 1970-tallet. De fleste lærere, både mannlige og kvinnelige lærere er positive til likestilling. Ser man på forskningen viser det at det skjer lite likestillingsarbeid i skolen, det mangler mye på at jenter og gutter framstår som likestilte på skolen. Fortsatt er skolen på mange måter preget av et tradisjonelt kjønnsrollemønster som bidrar aktivt til at både jenter og gutter fortsatt går opptråkkede stier når det gjelder fagvalg, utdannelsesvalg og yrkesvalg (Imsen, 2005:145-146).

Forskjeller mellom gutter og jenter

Gutter og jenter er like mye verdt, men dette betyr ikke at de er like. Det er mange forskjeller mellom kjønnene, her er en oversikt over forskjeller som ofte går igjen som er hentet ut i fra boka: Horisonter 8,KRL for ungdomstrinnet.

· Jenter og gutter velger ofte forskjellige yrker.
· Jenter er mer opptatt av følelser og av å snakke sammen, og ofte har de flere og nærmere venner enn guttene.
· Guttene ser mer på TV og DVD, og de spiller mer dataspill en jenter.
· Jenter er mer opptatt av utseendet sitt enn gutter, og de er mindre fornøyd med hvordan de ser ut.
· Jenter smiler oftere enn gutter.
· Jenter leser flere bøker enn gutter, og de hjelper til mer hjemme.
· Gutter og menn mellom 15 og 30 år kommer oftere bort i vold. 95% av dem som sitter i fengsel er menn.

Når man ser på disse forskjellene over er det klart at dette bare er noen typiske forskjeller. Det er mange jenter og gutter dette ikke stemmer for!

I norsk utdanningspolitikk har det vært et mål å arbeide for større likestilling mellom kjønnene, både når det gjelder innhold arbeidsmetoder og ved å legge til rette for, og oppmuntre til utdanningsvalg på tvers av tradisjonelle kjønnslinjene. Utdanning er viktig, det mener både jenter og gutter. 96% av begge kjønn mener at det er viktig å få gode karakter. Selv om det er enighet mellom kjønnene at gode karakterer og utdanning er viktig er det store forskjeller når det gjelder karakterresultater og valg av utdannings- og yrkesveier.

Karakterer

Fakta viser at det er jentene som vinner i udanningssamfunnet. Jentene er best i alle fag på grunnskolen med unntak av kroppsøving. Det er flere grunner for at det er slik, en biologisk forankret forklaring er at jenter modnes raskere enn gutter, mens gutter har en atferd som ikke er tilpasset skolens krav til oppførsel, konsentrasjon og oppmerksomhet. En annen grunn er knyttet til skolen som institusjon og sosialt system. Det viser seg at gutter gjør mindre lekser, i større grad er i opposisjon og har mer disiplinsproblemer, uten at det fullt ut kan forklare forskjellene i karakterresultater. En grunn kan også være at undervisningsoppleggene som kanskje ikke passer for gutter. På flere områder er det kulturelle forskjeller mellom gutter og jenter, der de guttene som er orienterte mot tradisjonelle maskuline verdiger eller kulturer, kommer dårligere ut karaktermessig enn dem som identifiserer seg med opplæringens idealer.

60% av de som tar høyere utdanning er jenter. Dette viser at likestillings politikken på 1970-80 tallet har virket. Fortsatt er det slik at kvinnene velger tradisjonelle kvinneyrker, og at de ikke får de stillingene deres antall og kompetanse skulle tilsi. Så det er fortsatt behov for å styrke tiltak som gjør det mulig å endre dette mønsteret (O. Bredesen).

Det at jenter får bedre karakterer enn gutter i skolen, betyr ikke at dette kommer til å slå positivt ut senere for yrkeslivet. Menn får fremdeles høyest lønn gjennomsnittlig og det er menn som er i flest ledende posisjoner. Yrkene gutter velger er i snitt bedre betalt enn yrkene jenter velger. (http://www.regjeringen.no/)

Fokus
Et spørsmål som dukker opp er om man skal ha fokuset på barn eller skal fokuset være på jenter og gutter? Fagfolkene som er blitt intervjuet i boken til Bredesen mener at det å fukusere på jenter og gutter er med på å holde barnet fast i noen mønstre snarere enn å åpne opp. I boka anbefaler Bredesen at man skal ta utgangspunkt i at barn og ungdom selv er aktivt med på å utforme hva kjønn betyr for dem i den sosiale sammenhengen de inngår i . Bredesen har satt opp seks punkt for hvordan man skal ta barn som kjønnede aktører på alvor, punktene kan representere et fruktbart utgangspunkt:

1) Tro ikke at de kan forutse eller bestemme barnas utvikling.
2) Vær en støtte i barnas utprøvning av kjønnets betydning.
3) Reflekterer over egne kjønnede arbeidsmåter.
4) Ta fatt i dine egne forestillinger om barnas kjønn.
5) Sørg for stor variasjon i voksne forbilder.
6) Rett oppmerksomheten mot samhandlingen mellom de voksne.

Videometode

Vi som er uti skolen kan nok ta på oss mye av ”skylden” for hvordan kjønnene blir formet. Det er nok ikke alltid vi er like flinke å se hvordan vi selv, praktiserer vi likestilling? Er det jevn fordeling av oppmerksomhet på gutter og jenter? Er det de bråkete guttene som får mest oppmerksomhet i skolen? Blir de stille og flinke jentene glemt? De fleste i barnehage og skole tror de praktiserer likestilling, og at de selvfølgelig gir jenter og gutter de samme mulighetene. En barnehage i Sverige hadde likestilling som satsingsområde, de mente at dette var noe de var gode på. Helt til de fikk se seg selv i aksjon på video. Da raknet bilde om den likestilte barnehagen. Jentene i barnehagen fikk mye mer oppmerksomhet enn guttene. Denne virkeligheten er nok ikke unikt for denne barnehagen. I alle virksomheter har personalet bilde av hvordan de jobber som ofte ikke helt stemmer med virkeligheten. Det samme vil gjelde hver enkelt arbeiders ”indre bilde” av seg selv som ansatt. Videofilming og analyse kan benyttes som en metode for å få personalet til å arbeide med sine kollektive og individuelle bilder, og med å få praksis til å bli mer i samsvar med institusjonens retningslinjer. En fordel med en slik metode er at man kan filme seg selv og få hjelp av andre etterpå til å analysere. Metoden kan bidra til en faglig utvikling hos de enkelte ansatte og også for arbeidsfellesskapet som en helhet. I pedagogiske virksomheter er det ikke alltid satt av tid til og reflekter over egne handlinger, da kan video være et egnet hjelpemiddel slik at de ansatte kan se seg selv i arbeid og tenke gjennom egen praksis i detalj.

Avslutning

Jeg syns det er viktig at alle blir lagt merke til på skolen, både jenter og gutter. Skal det være likestilling mellom kjønnene må vi som lærere sørge for at det blir det. En ting jeg syns det er viktig å få med er at jenter og gutter ikke er like, de skal ikke bli behandlet på samme måte, men de skal bli lagt merke til og få en likeverdig behandling.

Likeverd er som en paraply som berører alle menneskers verdier uansett kjønn, etnisitet, religion og sosial tilhørighet. Vi er alle like mye verdt som mennesker!

Kilder
1) Bredesen, O. (2004). Nye gutter og jenter- en ny pedagogikk
2) Horisonter 8, KRL for ungdomstrinnet, Gunnar Holth; Hilde Deschington
3) Imsen, G. (2005). Elevens verden. Universitetsforlaget 2005
4) 4.11 Jenter og gutter i skolen – ­tilpasning eller opprør? Hentet 17. November 2008 fra: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/NOUer/2007/NOU-2007-6/6/11.html?id=471526