Innlegg 4:Den flerkulturelle skole

Hva vil det si å være et flerkulturellt samfunn? Hva gjør det med oss? Hvordan skal vi som lærere foholde oss til dette "nye" mangfoldet? Det er det jeg skal skrive om i dette innlegget.

Norge er preget av et språklig og kulturelt mangfold. Dette er en stor berikelse for samfunnet, og vi må arbeide for ta vare på og nyttiggjøre oss disse ressursene.

Det norske samfunnet har alltid bestått av ulike kulturer og flere språk. Begrepet ”flerkulturell” blir oftest brukt om det fleretniske samfunnet, der innvandrere og flyktninger har gikk et annet mangfold og andre utfordringer enn tidligere. Skolen er et møtested for barn og unge med ulik bakgrunn, det handler mer om enkeltmennesker enn grupper. Fokuset vil ligge på at barn og unge som vokser opp i et flerkulturelt samfunn i skolesammenheng omfatter hele det mangfoldet som gis blant elevene på en skole. Barn og unge som vokser opp i et flerkulturelt samfunn, kan skape nye fellesskap og ny kultur.

Et flerkulturelt samfunn i skolesammenheng omfatter hele det mangfoldet som fins blant elevene på en skole. Det oppstår når mennesker med ulik sosial bakgrunn og ulike religioner, livserfaringer, verdier og interesser møtes. Den enkelte har sin spesielle erfaringsbakgrunn og personlighet og sin innstilling, både til skolen og til livet generelt. Mangfoldet blir skapt når ulike livserfaringer og kompetanser møtes på en felles arena. (udir.no)






Gunn Imsen skriver dette om det flerkulturelle samfunnet: Norge har blitt et flerkulturelt samfunn. Det dette betyr at skolen må forholde seg til flere grunnleggende verdisystemer, og ta hensyn til at foreldre med ulike verdioppfatninger eller ulik religiøs tilhørighet kan ha nokså forskjellige oppfatninger om hva som er rett og galt eller lov og ikke lov. (Imsen, 2005:19)

Hva er en flerkulturell skole?
En flerkulturell skole er en skole som kjennetegnes med at personalet ser på det flerkulturelle som et mangfold blant elevene, foreldrene, lærerne som normaltilstanden og bygger på dette i konsekvensene av dette er at lærestoff og lærebøker bør inneholde elementer fra minoritetselevenes kultur, og at eksempler og oppgaver bør gjenspeile en del av deres opplevelser og erfaringer.( Kunnskapsdepartementet)

Undervisning i den flerkulturelle skolen
Om en lærer har en klasse der det er opptil ti forskjellige folkegrupper vil det helt klart bli vanskelig å ta hensyn til alle de forskjellige kulturene. Her vil spørsmålet om hvor stor del norsk kultur og hvor stor del av de andre kulturene som skal vektlegges. Elevene skal bo i Norge, derfor er det viktig at elevene lærer det norske språket og forstår kulturen i Norge, dette må de kunne for å integreres i samfunnet.

Det er også viktig at skolen formidler kunnskap om andre kulturer, det må til for at elever i den flerkulturelle skolen skal kunne forstå hverandre. For å bidra til utviklingen av sosial kompetanse i et flerkulturelt miljø er det nødvendig å ha kunnskap om andre kulturer.

Da jeg gikk på barneskolen arrangerte skolen en internasjonal dag. Da fikk elevene fra de forskjellige folkegruppene anledning til å vise fram særtrekk fra sin egen kultur og tradisjon, vi fikk blant annet smake på mat, se på klær og ulike danser o.l. Grunnen til dette var nok for at sosialisering og inkludering er en viktig del av skolehverdagen slik at barn og unge fra andre kulturer også føler de er en del av skolesamfunnet. Kunnskap om andre kulturer er også nødvendig i denne sosialiseringsprosessen.

Læreplanen legger vekt på at skolens viktigste oppgaver i første rekke er å sikre felles kultur- og verdigrunnlag for alle. Skolens verdigrunnlag skal baseres på:
· De kristne og humanistiske verdiene
· Menneskers like verd og verdighet
· Ytringsfrihet og toleranse
· Likestilling mellom kjønn
· Menneskers ansvarlighet

Lærere med minoritetselever i klassen eller på skolen må skaffe seg alminnelig samfunnsorientert kunnskap om minoritetselevenes kulturelle og sosiale bakgrunn. Om de har tilstrekkelig kunnskap om dette kan de formidle dette videre til de norske elevene og på den måten bedre forståelsen mellom elevene. Mangel på kunnskap om andre kulturer kan føre til fordommer og diskriminering av minoritetselevene. Om de norske elevene får kunnskap om andre kulturer kan dette bidra til at ignoransen og etnosentrismen (bruke en felles målestokk for å vurdere alle samfunn, vurderer andre samfunn ut i fra sitt eget) vil bli fjernet.

Om en lærer har innvandrerbakgrunn har dette en viktig funksjon i forhold til foreldrene og til minoritetselevene med tanke på forbilde og identifisering. Både eleven og foreldrene vil føle seg tryggere med å ha en lærer som også snakker deres morsmål, og som hjelper eleven med å integrere seg i den norske skolen.
Noe som er viktig å huske på ute i skolen er at elevene fra de forskjellige minoritetsgruppene har andre erfaringer og opplevelser enn det de norske elevene har. Elever som har kommet til Norge i løpet av skolealderen, har en annen barndom enn de innfødte og de glemmer ikke de opplevelsene de hadde i hjemlandet. Kulturen som blir formidlet i skolen vil virke fjern og fremmed for elevene som ikke har vært i Norge i en lenger tid. Dette han skape en avstand mellom skole og hjem og påvirke elevenes motivasjon for skolearbeidet. Det som ofte må til for å fremme motivasjonen og læringen hos disse elevene er at undervisningen må knyttes opp til deres erfaringer og deres egen kulturbakgrunn.

Nhat X.Dinh skriver i sin artikkel om den flerkulturelle skolen: Minoritetselevene må lære seg norsk språk og kultur skikkelig. Det er språket som er skolens viktigste læremiddel og spiller en stor rolle i integreringsprosessen hos minoritetselevene. Mye av grunnen til at minoritetselever blir isolerte og stigmatiserte, er nok mangelen på norskkunnskap og forståelsen av norsk kultur. For at minoritetselever skal kunne kommunisere og delta aktivt i sosialt samvær med andre elever er språket en forutsetning. Norske elever må få mer internasjonalisert undervisning og de må gi invandrerkulturene en beder plass i den norske skole.

Læreplanen
Høsten 2007 innførte kunnskapsdepartementet en ny læreplan i norsk for minoritetselever. Grunnen til det er for å styrke norskopplæringen. Læreplanen er nivåbasert og tilpasset hver enkelt elev. Men når vi vet at selv minoritetselever som mestrer dagliglivets norsk og den språklige ungdomskoden brukbart, lett misforstår innholdet i sentrale fagtekster, må det settes inn effektive tiltak. Elever som har mangelfull forståelse av ord og begreper, både konkrete og abstrakte, kan lett få fagvansker av ulik grad- noe som fører til at unødvendig mange blir tapere i skolesystemet. For å kunne tilrettelegge undervisningen i lys av den etniske mangfoldet som finnes i norsk skole i dag, må staten gjennom bevilgninger bidra til relevant forskning og utdannings som kvalifiserer for slik undervisning og rådgivning. (skolenett.no)

Utdanningsdirektoratet skriver: Opplæringen skal oppmuntre alle til å ta ansvar i arbeid og samfunnsliv og forberede for utdanning og yrkesvalg i tråd med evner og interesser uavhengig av tradisjonelle forventninger med hensyn til kjønn, funksjonsnedsettelser, sosial eller kulturell bakgrunn. Den likeverdige opplæringen handler om å gi alle like muligheter til opplæring uavhengig av evner og forutsetninger, alder, kjønn, hudfarge, sosial bakgrunn, seksuell orientering, religiøs eller etninsk tilhørighet, bosted, familiens utdanning eller hjemmets økonomi. Likeverdig opplæring må derfor forstås både på systemplanet i et nasjonalt perspektiv med utgangspunkt i lov og forskrifter med læreplaner, og på individplanet for en opplæring tilpasset den enkeltes evner og forutsetninger. For å sikre likeverdig opplæring for alle kreves det forskjellsbehandling.

Til slutt vil jeg komme med mine egne tanker rundt temaet. Det jeg har tenkt mens jeg har skrevet dette er at jeg som sikkert mange andre har alt for liten kunnskap om andres land kultur. Jeg kan nok det som er ”basic”, men det er ikke nok om man skal klare å bli kvitt alle de fordommer som finnes her i landet. Jeg husker enda da de første minoritetselevene begynte på min skole, dette var nytt og litt skummelt, jeg viste ikke helt hvordan disse elevene var og vi fikk ikke noe særlig informasjon om disse elevene av vår lærer. I dag når barn begynner på skolen har de sannsynligvis gått med minoritetsbarn i barnehagen og ser ikke på de som noe ”nytt og andreledes” og er nok mye mindre ”skeptiske” enn det mange av oss var og kanskje også er.

Kilder
1) Imsen, G. (2005). Elevens verden. Universitetsforlaget 2005
2) www.regjeringen.no
3) www.udir.no
4) http://www.ils.uio.no/studier/naturfag/ppu/laereplaner/l97generell.html Hentet 1.november 2008
5) http://studorg.uv.uio.no/pedagogiskprofil/09_02_02.html Hentet 1.november 2008
6) http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Overview.aspx?id=18704&epslanguage=NO Hentet 1.november 2008
7) http://idamenge.wordpress.com/2008/04/16/den-flerkulturelle-skolen-1256-ord/ Hentet 2.november 2008
8) http://www.statped.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=16420&epslanguage=NO Hentet 2.november 2008